tirsdag

Denne dagen var satt av som fridag og vi hadde med glede sett fram til å endelig kunne slappe av. Etter en behagelig frokost i nitiden på formiddagen, bestemte noen av oss å oppsøke steinmarkedet. Steinmarkedet her i Antsirabe er meget kjent over hele verden. Den har en meget artig historie som kan minne mye om Klondyke. For ikke mange årene siden ble det oppdaget store forekomster av edelsteiner i utkanten av Isalo, Ilakaka. For de som ikke er så lommekjent på Madagaskar, ligger dette på sørvest delen av Madagaskar, ikke langt fra Tulear. Det er mest safirer, men også opaler, smaragder og andre edelsteiner og halvedelsteiner som kan finnes her. Edelsteiner som utvinnes her fraktes så bl.a. til Antsirabe hvor bergensere og andre nordmenn kan gjøre noen fantastiske kupp.

Etter å ha handlet min del av herligheten og etter å ha brukt en halv formue(200 kroner) var det tid for sightsing. Selve Antsirabes bykjerne er ikke særlig stor. De har en togstasjon, som egentlig ikke er særlig operativ, to helt rette gater som så samles til en vei/gate i enden av bysentrumet, eller som vi kan si; ender opp med en statue av vår gamle venn T. G. Rosaas.
Etter å ha sett på en del gassiske produkter og hatt en hel haug med selgere og tiggere etter oss, bestemte vi oss for å stikke innom den lutherske bokhandelen. Her ønsket jeg å kjøpe meg en gassisk bibel og Aud ville kjøpe seg noen postkort. Nå skal det sies at jeg har allerede kjøpt meg noen gassiske bibler fra forrigegang jeg var her, som jeg så gav til Nirina og Manga. Denne gang har det kommet meg for øre at det er en kateket som har en utslitt, gammel bibel som han har hatt i 16 år og som nå ønsker å skifte ut. Det er min intensjon å kunne gi ham min bibel når jeg forlater Madagaskar for denne gang. Bibelen som jeg kjøpte inneholder både det gamle og det nye testamentet + salmebok. Den koster 30 000 ariary eller 90 NOK.

Etter endt handletur var det å returnere til misjonsstasjonen og slappe litt av. Jeg og Ole M. har hatt vår store glede i å ha oppdaget at det fantes et stort forråd av Donald ved den norske skole i Antsirabe. Gjennom flere kvelder har vi tilbrakt hyggelig timer med Donald og vi har hatt studier av gamle klassikere av Carl Barks og Don Rosa. En kan si mye om Donald, men morsomt er han. Etter å ha slappet av med Donald en liten stund, hadde vi en middagsavtale hjemme hos ettåringene. Her hadde de stelt i stand en kyllingmiddag i karrisaus og litt frukt til dessert. Kaffen ble holdt på terrassen hos den ene ettåringen, Audun, som kunne fortelle oss at han hadde planer om å anskaffe seg to krokodiller. Han hadde fått bygget en liten innhegning ved siden av terrassen sin, som han hadde forsterket med betong og finmasket hønsenetting for at ikke folk skulle kunne stikke fingrene inn. Han har fått klarsignal av tilsynsmannen og ansvarshavende ved misjonsstasjonen for prosjektet, men han ventet enda på svar fra myndigheten, noe som kun var en formalitet. Om alt går som planlagt, bør hans to krokodiller være på plass til vi kommer til Antsirabe den 10.oktober.

Klokken 16 hadde Audun trommet sammen de lokale gassiske helter for en volleyballkamp. Vi teologistudenter stilte mannsterke, Aud foretrakk å sitte og se på, mens vi gutta herjet vilt på banen. Mens vi spilte, kom ingen ringere en Anders Rønningen spaserende. Han skal være vår guide og lærer i to uker. Det var for meg også et gledelig gjensyn, da jeg allerede hadde møtt ham på min forrige tur til Madagaskar da jeg var med Rado til bibelskolen i Fandriana.

Etter å ha briljert(det er bergensk for å ha spilt noen lunde) på volleybanen i en time halvannen, var det dags for en dusj før middag med Anders og hans to følgesvenner. Vi hadde avtalt å møtes med porten klokken 19.00 for så å gå ut og spise. Friske og opplagte bar det av gårde til en italiensk restaurant som jeg var på forrige gang. De andre var litt skeptiske og ville helst gå til en annen restaurant. Men som storvokst bergenser og en romlende mage, var valget allerede avgjort. De andre måtte, i etterkant av restaurantbesøket, innrømme at det var en god ide. Her spiste jeg og noen andre andebryst med honning og peppersaus. Et utmerket måltid til hele 30 kroner. Også de andre spiste seg gode og mette og var strålende fornøyd med valget av restaurant. Her ble vi også introdusert for våre to nye følgesvenner som Anders hadde tatt med for turen. Det var Kirsten, søster til min gamle lærer og professor Jan Marin Berntsen, og Arne Morten Rosnes som bor i Tana men som var med for å lage en artikkel om et eller annet arbeid. Jeg har oppfordret begge til å presentere seg i bloggen og jeg håper og tror at jeg vil kunne legge inn mer informasjon om dem ved en senere anledning.
Men uansett. Nå var reisefølget introdusert og vi var alle klare for å ta fatt på reisen til Fandriana så snart som mulig. For et eventyr dette skal bli.



I den ene rette gaten, fantes det en del butikker og banker, restauranter og andre institusjoner.
Her gikk vi innom en butikk som het Roberts, en sjokoladebutikk som selger veldig god konfekt for en akseptabel pris. Vi betalte 25 000 ariary, eller ca. 70 kroner for en kilo med den beste gassiske konfekt.