Søndag og mandag i Antsirabe

I dag var vi tidlig oppe for å kunne være med på gudstjeneste i den lokale kirken her i Antsirabe. Det var rektor på norskeskolen, Brun, noen sykepleierstudenter og 4 noe slitne praktikumsstudenter fra MHS som var med i kirken blant de norske.
Kirken ligger ganske nærme den katolske kirke, noe som historisk sett skyldes den katolske kirkes infiltreringspolitikk fra 1880 tallet og oppover. Kirken eies og drives av FLM. Vær søndag holdes det 2 gudstjenester; en klokken 06.00 om morgen og en klokken 10.00. Sonja Kuspert, en av misjonærene, spurte om vi ville være med henne klokken 06.00 til den første gudstjenesten, men vi takket høflig nei. Dette er ikke et tidspunkt for studenter.

Gudstjenesten varer vanligvis et sted mellom 3.5 – 4 timer her på Madagaskar, noe som er forholdsvis lang tid. Vi bestemte oss av praktiske grunner å forlate den etter offeret. Dvs. ca. 2 timer gudstjeneste. Under kungjøringene tok jeg med den frihet og gikk rundt i kirken og tok noen bilder av liv og røre. Jeg var over og under hele kirken i løpet av denne tiden. Det morsomme var at når jeg var oppe på galleriet, satt det bare døve mennesker der og når jeg hilste dem på døvespråket ble det rene oppstandelsen der. De syntes det var alle tiders at en vazaha kunne døvespråket.

Etter gudstjenesten var vi invitert på middag av Fru Tjose og ettåringene. De hadde bestemt seg for Le trianor, noe som ikke var meg i mot, da dette er min ynglingsrestaurant fra sist jeg var her. Etter en bedre middag, var det å spise dessert og hva annet en min favoritt dessert kunne jeg spise? Sjokolade moussen her er helt fantastisk.

Etter et slikt måltid måtte vi ha siesta hjemme i leiligheten. Vi lå alle og sov i en 30 minutter og da vi våknet, var det arrangert tur til Betafo. Her skulle vi bestige en fjelltopp, slik at vi kunne se ned på Betafo dalen. En artig ide, helt til vi skulle gå opp på fjellet.
Vi var ca. 18 personer i alderen 3-60år som skulle være med på utflukten. Vi begynte friskt, men da etter hvert begynte det å tynnes ut i rekkene. Men det må sies at MHS studentene var de første til å bestige den. En meget imponerendes bragd, om jeg må si det selv. Jeg selv holdt på å stryke med på den siste kneiken. Det var ikke mye krefter igjen og jeg vil nesten karakterisere det som et under at jeg klarte det. Men det var betryggende å ha 5 sykepleiere med oss på turen som kunne stelle meg, og 3 prester som kunne stå for minnestunden!!

Da vi alle var kommet vel opp, kunne vi drikke kaffe og spise kaker og kanelboller til den mest fantastiske utsikt en historiker som meg kunne drømme om. Utsikten over Betafo dalen var helt storslått. Reimer Brun hadde spurt om jeg ikke kunne ha et lite foredrag om Betafo mens vi var der oppe og jeg hadde skrevet noen sider som jeg presenterte til stor glede for alle. Vi fikk også stadfestet at det var Borgen, og ikke Rosaas som grunnla Antsirabe. Selv om dette kom noe overraskende på noen av misjonærene.

Turen ned gikk ganske greit og det var en meget sliten gjeng som satte i bilen på vei tilbake til Antsirabe. På kvelden var vi ute og spiste pizza sammen med ettåringene på en kanskje noe tvilsom restaurant. Det kan nok være jeg som er meget skeptisk til denne type restauranter, for de andre var meget fornøyd. Men nå har jeg jo meget dårlig erfaring med pizza fra Madagaskar. Etterpå var det rett hjem og slappe av. Klokken 22.00 var alle 4 godt i seng og det kunne høres høy snorkefaktor utover den lille bygden Antsirabe.

I dag, mandag, var det satt opp to turer for oss teologistudenter. På formiddagen skulle vi til presteskolen i Betafo. Dette var en skole som ble bygget for ca. 40 år siden og er eid av FLM.
Vi ble tatt godt i mot av rektor, lærerne og deres koner. Omvisningen var meget interessant og de tok seg god tid til å svare på alle spørsmål og å fortelle om skolens område.
Skolens bygninger og materiale var dessverre meget forfallent og slitt. Det var mye som burde ha blitt utbedret og forholdene var meget kritikkverdig. De hadde bl.a. ikke vann og mange av bygningene hadde heller ikke strøm. Lite med bøker og et meget bedrøvelig bibliotek var også noe av det de kunne vise fram. Skolen utdannet 50 teologer og ca. 30 kateketer som skulle dele på de meget få resursene skolen hadde. Som en liten oppmuntring på det arbeid de gjorde, gav vi dem 100 000 ariary, noen penner og en brevåpner. Det var ikke mye, men det var da litt.

Etter vår tur til presteskolen, var vi invitert på middag hos Sonja Kuspert. Her fikk vi servert en meget god Stroganof gryte med tilhørende dessert; sjokolade is med frukt. Mmmmmmmm

Etter middag var det dags for dagens siste tur. En tur til jordbruksskolen Tombosoa. Tombosoa betyr egentlig fakkel på gassisk, men det var en nordmann som startet den i 1867, tror jeg. Den får midler var kirkenes verdensforbund + noe fra Norad. Den har ca. 500 verpehøns, 100 norske melkekuer og 300 griser. Her underviser de studenter i drift av gård og jordbruk og noen andre praktiske fag som for eksempel regnskap.

Etterpå var det å reise hjem og spille litt volleyball og basketball med de lokale gassere. Det må sies at det norske all star team knuste det gassiske laget. Men det er vel bare slik det er. Noen idretter passer best til høye mennesker. Vi hadde en gjennomsnittshøyde på 188, mens våre gassiske venner hadde en høyde på 168 i gjennomsnitt.