Fredag 17 mars

I dag sov jeg ganske lenge før jeg våknet. Klokken var faktisk 09.00 før jeg orket å stå opp. Mange tenker sikkert at dette er da ikke sent, men Norge ligger 2 timer før gassisk tid, dvs. at norsk klokken 21 blir gassisk 23. Jeg er dermed døgnvill om en kan si det på godt norsk. Men i tillegg blir det mye tidligere mørkt her. Solen går ned ca. 18.00 og når klokken nærmer seg 22 er jeg virkelig klar for dynen/lakenposen.

Men uansett. I dag har det vært en atter en spennendes dag. Den begynte litt tregt med frokost og litt bruning i hagen. Jeg kan virkelig være reklame for blenda hvitt her på Madagaskar, selv om jeg nå etter hvert begynner å bli litt rosa. Må innrømme at jeg er veldig stolt. Har brukt sol krem vær eneste dag, slik at jeg har unngått å bli grillet. Selv om nesen min er blitt rød.

I dag fikk jeg snakket med Paul i arkivet. En meget hyggelig kar som har studert 3 år på misjonshøgskolen og jobbet sammen med Nils Christian Høimyr, sjefs arkivar i forskningsarkivet på MHS. Han har kontaktet oldebarna til Nils Nilsen og vi venter nå i spenning på hva de kan fortelle. Det hadde vært fantastisk om de kunne ha åpnet opp og gitt meg all den innformasjonen jeg trenger om ham. Vi får bare vente i spenning.

Min eminente tolk, guide og venn var en tur i byen, slik at vi ikke fikk kommet oss av gårde før i 14 tiden. Men det var kanskje like greit, for da fikk jeg koblet meg opp mot internett og fikk oppdatert bloggen min. Jeg må innrømme at det var en befrielse å få følingen med internettet. Jada, jeg vet hva du tenker.. 3 dager vekke og er helt fra seg pga han ikke har tilgang til internet. Men for meg er det faktisk viktig å få oppdatert bloggen min slik at også dere kan følge meg i mitt eventyr. Føler meg nesten som Asbjørnsen&Mo. For vær dag her på Madagaskar er en opplevelse og et eventyr.

I dag hadde jeg satt av tid til å kunne reise til Ambassaden og til krokodille farmen. For å kunne gjøre dette, måtte jeg kontakte en gasser med navnet Olsen. Han er en meget hyggelig gasser, som har en bestefar som norsk misjonær. For 40.000,- Ariary (gassisk valuta) kjørte han meg rundt i hele dag.

1 euro er det samme som ca. 2.200 Ariary.
1 euro er ca. 8 norske kroner.

Dvs. at etter min hoderegning kostet det meg ca. 160 kroner for egen sjåfør for 5 timer kjøring/arbeid. Ikke verst. Og han er en meget kompetent sjåfør.

Grunnen for at jeg skulle innom ambassaden, var at jeg hadde med noen blader fra Misjonsselskapet. Men det var jo en glimrende grunn for å endelig å kunne besøke en Norsk Ambassade i utlandet. Ambassaden ligger i ett industri område som er av det mer eksklusive strøket. Men ikke i selve ambassade strøket. Den Thailandske ambassade ligger vegg i vegg, men utover det, ligger de andre ambassadene på andre siden av byen. Bildet som dere kan se av meg foran Ambassaden tok jeg etter at en meget hyggelig norsk ambassade representant fortalte den strenge vakten at jeg skulle få lov. For da jeg kom til bygget og ønsket å ta bilder, ble han meget sint og ba min gassiske venn om å kutte ut og det faderlig fort. Men alt løste seg. For å komme til kontorene må en gå opp en lang trapp. Du kan nesten kalle inngangen for det blå rom og trappen blir på en måte en transedent stigning til de høyere makter. Bokstavelig talt.

Da jeg kom meg opp trappene, satt det en hyggelig gasser der. Det er etter hva jeg husker 3 gassere som jobber i administrasjonen på den Norske Ambassade i tillegg til de 4 nordmenn som også har sitt daglige levebrød der. Etter å ha oppfordret tolken min til å spørre etter en norsk ambassade -representant ble jeg tatt godt i mot av en meget hyggelig dame som het Anita. Hun er den norske attache her på Madagaskar. Hun gav meg en omvisning på ambassaden før hun introduserte meg til ambassadøren. Dette var for meg veldig gledelig og stort. Jeg har aldri snakket med en ambassadør og jeg fikk ett veldig godt inntrykk. En travel mann i en hektisk værdag som tar seg tid til å hilse på en student fra Norge.
Etter en kort men hyggelig samtale, ble jeg invitert tilbake på lunsj. Dette gleder jeg meget til.

Etter hva jeg forstod på Anita, hadde faktisk vår eminente professor Øyvind Dahl kontor/kontorplass på ambassaden. Jeg må innrømme at Ø. Dahl aldri slutter å imponere meg. Han er en mann med mange egenskaper og ferdigheter. En bedre mann må en lete lenge etter.
For de som ønsker å kontakte Den Norske Ambassade på Madagaskar er adr. Som følger:
Explorer Business Park – batiment D2 – Ankorondrano – BP 12180
101 Antananarivo, Madagascar
De jobber fortiden med å få laget en ”hjemmeside” med basis innformasjon til nordmenn på Madagaskar.

Etter min meget hyggelige tur til ambassaden, dro vi videre til krokodille farmen. Den ligger i retting av flyplassen, men på baksiden. Da vi tok av fra hovedveien, var veien rimelig humpete og ujevn. I tillegg var det mye kuer, sykelister, fotgjengere, barn og hva annet som kunne løpe og gå der. Bl.a. kalkuner. Jeg har aldri vært bilsyk før, men etter 15 minutter på det føret, begynte jeg faktisk å bli kvalm. Da vi endelig kom fram til farmen, var det et fantastisk sted. Har aldri sett så mange krokodiller. I tillegg var det ville og frie lemurer som hoppet fra tre til tre rett over hodene våre. I tillegg til krokodiller og lemurer, hadde de egen reptil avdeling med alle mulige slanger og salamandrer osv. et ganske artig sted.

På vei tilbake kjørte vi forbi en ulykke. Så ut som om det var en bil som hadde kjørt ned en syklist eller en som hadde gått. Jeg spurte guiden om dette var vanlig og han kunne fortelle at det var veldig mange som døde i trafikken vært år. Jeg vil derfor oppfordre dere til å ikke sykle eller gå langs de mer trafikkerte veiene.

I dag hadde jeg bestemt meg for å lage middag til mine gassiske venner. Min spesialitet er nemlig Spagetti og alle som kommer på besøk til meg får alltid min fantastiske spagetti. Dette er en gammel familie oppskrift som har gått i arv fra far til datter til sønn. Så vi stoppet innom et gigantisk kjøpesenter på veien. Her hadde de alt. Det var nesten som å være i Amerika. For da jeg skulle kjøpe brød, måtte jeg ha 2 bære poser for å dekke over brødet. Det er nok ikke bare i USA at alt er stort. Men uansett. Kjøttdeig (600g.Ren kjøttdeig) til 10 kroner ble kjøpt og spagetti og alt annet som en behøver for en bedre middag. Men da vi kommer hjem, oppdaget jeg at Madda hadde laget middag til meg. Gassisk middag. Kjøkkenet mitt luktet som om Afrika var kommet inn i stuen min. Men det var litt av en middag. Det smakte utsøkt. Det var gassisk ris (rød ris) og grønn kål som var dampkokt med noen utrolig møre svinekoteletter og krydder. Det hele var utsøkt og smakte fortreffelig.

Etter middag ble jeg kjent med 2 brasilianere som jobber her på Antananarivo som lærere for en ungdomsorganisasjon, men som bor her på den norske misjonsstasjonen. Grunnen til at de bor her, er fordi på ungdomsherberget var de så populære at de aldri fikk fred. Alle kom og banket på døren og ville være med dem. Så du kan på en måte si at de bor i landflyktighet.
Men uansett. Vi skal ut i morgen kveld(dvs. i dag) å se oss litt rundt og spise.

Bjørn-Eddy kom tilbake til misjonsstasjonen i dag. Han har vært på en konferanse sør på øya noen dager. Det var meget hyggelig å hilse på ham. Vi skal i morgen (dvs. i dag) sitte oss ned og snakke og planlegge litt og bli litt mer kjent med hverandre. Skal bli spennende å få snakke med en vassekte misjonsbiskop. Vi har mailet før jeg ankom, men vi har ikke snakket med hverandre før.

Ellers kan jeg meddele alle sammen at jeg enda ikke har fått magasjaue. Jeg er meget stolt. Jeg har vært meget nøye med å ta idoform og passet på at alt kjøtt jeg har spist har vært godt stekt/kokt. Jeg er litt øm på skuldrene og på nesen fra solen, men utover det er jeg i forbausende fin form.