NMS/MHS historie. De første Madagaskar misjonærer.

NMS.
http://www.nms.no
Norge.
Da jeg skriver om en misjonær fra Det Norske Misjonsselskap (NMS), er da også naturlig at jeg har vært i kontakt med dem. Ved NMS sitt hovedkontor har jeg vært i kontakt med deres reiseavdeling hvor jeg har fått gode tips og råd om hva og hvordan en forholder seg til en lengre tur. En del av de gode råd og vink som jeg har mottatt, har jeg også lagt ut på denne siden.

Da jeg begynte å planlegge min tur til Madagaskar, fikk jeg et tips om å snakke med NMS om hvem jeg kunne kontakte på Madagaskar for å få hjelp til planleggingen. Det beste tipset jeg fikk, var å kontakte tilsynsmannen på Madagaskar. Dette er en meget hyggelig mann ved navnet Bjørn-Eddy Andersen som jobber og bor på hovedstaden Antananarivo. Etter å ha skrevet en mail til ham og spurt om han kunne assistere meg ved min forskningstur til Madagaskar, fikk jeg et meget hyggelig svar tilbake hvor han var åpen for å kunne hjelpe meg. Ettersom Bjørn-Eddy er en meget travel mann, har vi enda ikke fått unna de siste detaljer i mitt opphold. Men jeg regner med at dette vil komme i orden så snart som mulig. Det er altid greit å ha ting i orden før en reise halve verden rundt. På NMS sine sider kan en bli kjent med Bjørn-Eddy gjennom en kort presentasjon. Andersen, Bjørn Eddy, prosjektnr.:823 764.

MHS/NMS historiske bakgrunn.
http://www.mhs.no
NMS har siden opprettelsen av selskapet i 1842, som ble dannet av 65 disputanter, vært aktiv i den store verden. Det hele begynte med Cand. Theol. Schreuder som sa seg villig til å være misjonsprest, noe som igjen gjorde at selskapet kunne slutte seg til denne misjonssak. Schreuder var plassert i Sør-Afrika og Zululand. I 1843 ble opprettelsen av misjonsskolen, som var lekmannsbevegelsen hjertesak og som var grunnfestet i NMS sin grunnlov opprettet. Cand. Theol. A. Hansen ble utpekt som Bestyrer og lærer for den første klassen. Skolen ble drevet fra gamle Haugvaldstad sitt hus i øvregaten 33 i årene 1843-47. Det var totalt 4 studenter som ble tatt opp i denne første klasse. To menn fra Lyngdal, Ommund Oftebro og Udland. Lars Larsen fra Bergen, kom til skolen noe senere, men ble eksaminert sammen med Oftebro og Udland. Den 4’de kandidat, Bertiniusen, kom i klammeri med bestyrer og ledelse og forlot skolen etter en tid uten å fullføre.

Etter mye klabb og babb på det byråkratiske plan, ble de tre kandidater uteksaminert og ordinert som misjonsprest av Biskop Von der Lippe i Stavanger Domkirke i 1848. De ble deretter sent til Schreuder sin misjonsstasjon i Zululand. Skolen ble etter dette nedlagt pga uoverensstemmelser mellom de forskjellige kretspartier. Primært var det Trondhjem og Christiania som var for nedleggelse av missjonsskolen fordi de mente det var nok med Schreuder misjonen. Men som vi husker, var misjonsskolen et produkt av den demokratiserings prosess som oppstod etter konventikkelplakatens fall i 1842. Geistligheten, som støttet Schreuder og den ”monarkiske” episkolpale styresettet, ble etter hvert omvendt til misjonen og kunne etter hvert godta å gjenoppta misjonskolen. Dette etter massivt press fra lekmannsbevegelsen.

Misjonsskolen 1 kull

I 1859 ble skolen på nytt gjenopptatt etter en døperiode fra 1848-1859. Denne gang hadde NMS sørget for at alle statutter og retningslinjer var på plass før skolen begynte. Dette i motsetning fra prøve kullet 1843-48, der en del av det formelle ikke var ordnet.
Kullet fra 1859-64 blir i en historisk kontekst regnet for å være det første kull ved Misjonsskolen. Jeg føler at det er viktig å bemerke at det er strid blant de lærde om det er 1843 eller 1859 som regnes for skolens start. Men for enkles skyld vil jeg bare omtale kullet fra 1859 som det første kull.

I dette første kull var også bl.a. min kandidat, Nils Nilsen og hans følgesvenn John Engh. I 1865 dro de med misjonsskipet Elieser til Sør-Afrika hvor de oppholdt seg hos Pastor Schreuder, mens de ventet på resultat av Schreuders undersøkelsesreise til Madagaskar. Schreuder kom aldri til Madagaskar på sin undersøkelsestur. Ettersom denne stolte mann hadde en svakhet, frykt for havreiser, kom han aldri lengre en Mauritius. Her oppholdt han seg i en mnd. Og fikk god kontakt med London Mission Society (LMS) sin oppsynsmann. Her fikk han vite alt han trengte og reiste så tilbake til Sør-Afrika hvor han sendte sine varmeste anbefalinger til NMS om opprettelsen av en misjonsstasjon på Madagaskar. . Men uansett. Da Schreuder ble kalt tilbake til Norge for å bli ordinert til misjons Biskop i Bergen av Biskop Birkeland, sendte Schreuder Engh og Nilsen til Madagaskar for språkkurs. De ankom Tamatave desember 1866 og ble tatt godt i mot av den engelske konsul Pakenham. Også LMS misjonærene tok i mot Engh og Nilsen med åpne armer.

NMS har fra og med året 1866/67 vært representert i det gassiske miljø. NMS har dermed en lengre fartstid på Madagaskar den de aller fleste land. De misjonsselskaper som var på Madagaskar da Engh og Nilsen ankom var; LMS, anglikanerne, franskmennene, og katolikkene(jesuittene).